H&M sin klimakommunikasjon

Hei

I mitt forrige innlegg skrev jeg om hvor bærekraftig Hennes & Mauritz er som bedrift og hva salgs bærekraftige valg som forbedrer FNs bærekraftsmål. Jeg skrev også om hva slags fordeler forbrukerene til H&M får, når de kjøper klær hos dem.

I dette innlegget vil jeg skrive om H&M og deres klimakommunikasjon. Jeg vil også forklare ulike barrierer som passer Hennes & Mauritz sine klimakommunikasjon best.

Fem barrierer ved klimakommunikasjon

Når det kommer til å formidle klimakommunikasjon finnes det fem typer barrierer, som en bedrift kan møte på. Disse barrierene er ulike problemer som bedriften må løse for å kommunisere riktig, slik at leseren forstår budskapet til bedriften.

photo by Possessed Photography on unsplash

Barriere 1: Distanse

Distanse handler om det vi vet om klima og klimautfordringer på et generelt nivå, altså hva som har skjedd før og hva som vil skje i fremtiden. Men innenfor barriere 1 så vil dette også berøre de som er mest utsatt for klimautfordring på et geografisk og sosialt nivå. Det vil si at vi vet det finnes store klimautfordringer der noen land sliter med enn andre, men at disse utfordringene ikke berøre oss på lik måte fordi vi ikke er nær det. Dette kan resultere at «vi» som ikke blir berørt av klimautfordringene skriver fra oss ansvaret fordi man får følelsen at det ikke oss det handler om og at det vi kunne gjort for å forbedre klimaet ikke spiller noen rolle.

Barriere 2: Dommedag

Dommedag handler om at media lager nyheter om at klimaproblemene kan føre til dommedag, vist man ikke forbedrer klimaet ved hjelp av tiltak. Litt som å bruke ordet dommedag som skremsel for å få folk til å reagere, og handle raskere for å ta i bruk ulike klimatiltak. En løsning på denne barrieren kan være å flytte fokuset fra dommedag, til strategier som kan virke positive eller støttende.

Barriere 3: Kognitiv Dissonans

kognitiv distanse handler om at det er en forskjell og holdning mellom det vi sier og det vi gjør. Det vil si at mange sier at man er opptatt av miljø og snakker om ulike tiltak man kan gjøre for å forbedre klimasituasjonen, men det er ikke nødvendigvis at man gjør det man sier. For eksempel vil en pris på et produkt, ha en større påvirkning til at en person faktisk kjøper et bærekraftig produkt. Vist produktet er bærekraftig men prisen er for høy vil mange gå for et billigere produkt, som ikke er bærekraftig selv om man er opptatt av klimaet. En løsning på denne barrieren kan være i gi informasjon på hvorfor man burde velge det bærekraftige produktet foran det produktet som ikke er bærekraftig. Når man får informasjon og fordeler om hvorfor man burde velge akkurat det produktet, er det lettere å ta bedre avgjørelser og man føler at prisen lever opp til de verdiene.

Barriere 4: Fornektelse

fornektelse handler om at man ikke tror at klimaendringene er menneskeskapt. Det sier noe at vi fornekter dette, og at vi ikke tar klimakrisen inn over oss. Dette kan løses via statistikk og viser fremdrift av positive endringer som har forbedret klimakrisen.

Barriere 5: vår identitet

identitet sier noe om hvem du er, hva du står for og ulike handlinger som du begår. Vist noen av klimaendringene går i mot dine handlinger og identitet, kan det gi en følelse av å bli kritisert eller sett ned på. Dette kan føre til at man ikke ønsker å ta til seg informasjon om klimaendringer.

Hvilke av barrierene passer til H&M sin klimakommunikasjon?

For Hennes & Mauritz sin klimakommunikasjon passer barriere 3. om kognitiv distans inn. Ved at Hennes & Mauritz setter en «relativ» grei pris på et av deres bærekraftige produkter. Men samtidig forklarer til forbrukeren om hva som har skjedd med produktet, og fordeler med bærekraftig produksjon. Det er viktig å få forbrukeren til å føle at prisen på produktet er verdt å betale for gjennom informasjon man får.

– Stian Andersen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *