Slik skaffer du deg en mentor og et godt nettverk

I dette borganlegget skal jeg skrive om hvorfor det er viktig å bygge et godt nettverk og hvorfor man bør skaffe seg en god mentor. Jeg vil anbefale alle å ta et kurs som heter First Round fra Networking basics.

Litt om First Round kurset

First Round er et networking kurs som går gjennom 8 ulike moduler. Igjennom modulene får man informasjon og tips om hvordan man bygget et eget nettverk.

Et bilde som inneholder person, innendørs, bord, personer

Automatisk generert beskrivelse

Photo by Antenna on Unsplash (bilde skal illustrere networking) 

Modul 1: Din profesjonelle identitet 

I Modul 1 vil man få tips om hvordan man kan bygge et nettverk på en ekte og autentisk måte som er verdifullt for begge parter. Innenfor modul 1 er det også et par punkter som forteller hvordan man skal kommunisere, og hvordan man bør vise det gjennom fem ulike kvaliteter.

Fem kvaliteter for å unngå feil når man søker profesjonell hjelp

  1. Empati: man bør lære å se andres perspektiv til den personen man ønsker å få hjelp av. 
  2. Nysgjerrighet: Det er viktig at du viser interesse til å lære fra dem og deres erfaringer. Det vil også gjøre det lettere for den andre personen å lære bort.
  3. Takknemmelighet: man bør være og vise takknemmelighet for at personen ønsker å ta seg tid til å snakke og hjelpe deg
  4. Relevans: Man bør forklare til personen man søker hjelp fra om hvorfor man søker hjelp, og vise at det er relevante spørsmål som er relatert til personens bakgrunn og ferdigheter
  5. Respekt: Man burde vise sin respekt til andre vist de er villig til å hjelpe deg.

Disse fem kvalitetene er en guide til hvordan man skal oppføre seg når man snakker med andre personer på et profesjonelt nivå.

Modul 2

I modul 2 vil du se hvordan man kan skaffe seg en mentor eller profesjonell hjelp via plattformen LinkedIn. Vist du ikke vet hva er LinkedIn er, så er LinkedIn en digital plattform/ App der man har mulighet til å bygge et eget profesjonelt nettverk, der man også kan bli oppsøkt av en potensiell mentor eller arbeidsgiver.

Men hvordan kan man søke på LinkedIn for å få best mulig resultat av det man leter etter?

4 steg for å forbedre søk på LinkedIn

  1. Perfect overlap: Dette handler om å søke/ finne en person som du kan identifisere deg med. Dette kan for eksempel være en person fra skolen eller klassen din som jobber på samme firma eller butikk.
  2. Great overlap: Handler mye om det samme som i «perfect overlap» bare at her er det snakk om at man identifiserer seg med en person fra skolen eller fag.
  3. Smilarities: Similarties handler om at man kan finne en person som har noen likheter som deg som for eksempel at deres gikk på en relativ lik skole eller hadde ganske like fag.
  4. Somone Interessting: Dette handler om å finne en person som gjør eller kan noe som du finner interessant.  

Modul 3

Modul 3 handler om hvordan man skal ta kontakt med andre på LinkedIn og hva meldinger bør inneholde. 

Ved å bruke kvalitetene fra Modul 1 vil man også implementere følgende

Hvem: Hvem er du. Fortell litt om hvem du er.

Hvorfor: Hvorfor sender du melding. Tenk gjerne på dette i forkant, før du sender melding.

Hva: Hva spør du etter, og hva ønsker du å få ut av samtalen.

Modul 4

Modul 4 handler om hvordan man koordinere en samtale på en «smooth» måte etter man har fått svar fra en profesjonell

Ved å huske på de fem kvalitetene fra modul 1 vil man også implementere koordinasjoner som

Efficent: man må ta til betrakting at personen du spør ofte er opptatt eller har mye å gjøre, så send alle de mest nødvendige elementene om hva du ønsker å få svar på eller snakke om. Dette innebærer å sette dato og tid, spørre om de foretrekker å snakke via å ringe på mobil snakke på video eller møtes ansikt til ansikt.

Deferential: vær fleksibel ettersom du er du som ønsker å sette en avtale om møte.

Initiative: du burde ta initiativ selv. Det er viktig å være litt frempå å vise at du virkelig ønsker å få hjelp

Modul 5

Modul 5 handler om hvordan man kan starte, navigere og slutte en samtale med selvsikkerhet.

Når man velger å ringe eller ta kontakt er det fire faser man går gjennom 

Fase 1: ta initiativ til kontakt

Fase 2: introduser deg selv i detalj

Fase 3: stil spørsmål til den personen du snakker med

Fase 4: lukk eller avslutt samtalen

Under disse fasene er det også naturlig å trekke inn de fem kvalitetene fra modul 1. På den måten vil man få en bedre flyt i samtalen.

Modul 6

modul 6 handler om hvordan du kan styre samtalen i den retningen du ønsker, når du snakker med en mentor eller profesjonell. 

Man burde starte med å gi en introduksjon om deg selv og om hvem du er, hva er dine ferdigheter og interesser? Hvordan har din profesjonelle reise bygget seg opp? Hvor i din profesjonelle reise står du i nå? Deretter kan du forklare hva du ønsker å få ut av samtalen. Det er viktig at du organiserer måten du forteller og sier dette på, i forkant av samtalen. 

Modul 7

Modul 7 handler om hvordan man kan gjøre kjappe undersøkelser som kan hjelpe til å gi en fordel å øke kvaliteten på samtalen du har.

Det er viktig at man starter med å jobbe eller gjør undersøkelser på forhånd.

Tre ting man kan gjøre på forhånd for å øke kvaliteten på samtalen.

  1. les gjennom personens LinkedIn og se gjennom deres aktiviteter. Det samme gjelder for firmaet.
  2. gjør litt research på google om firmaet deres, for å holde deg oppdatert.
  3. Det kan lønne seg å søke på YouTube også, kanskje de har lagt ut noe nyttig på andre plattformer også.

Grunnen til å gjøre dette på forhånd er at man kan finne like interesser som du selv har med firmaet, dette vil føre til et større engasjement og kan gi bedre kvalitet på samtalen. Blant annet kan spørsmålene bli bedre og interessante.

Modul 8

 Modul 8 handler om å bygge verdifulle relasjoner over tid 

Etter man har snakket med personen og man føler at man fikk en god samtale, kan det være lurt å prøve å holde kontakten. Dette kan gjøres ved å sende en melding eller mail som sier hvor takknemlig du er for at vedkommende tok seg tid til å hjelpe deg. Det vil også mentoren din en følelse av at personen ikke kastet bort tiden sin. En mentor skal også kunne gi deg veiledning, svare på spørsmål og gi støtte, så du kan fint spøre om dere kan holde kontakten videre. Det kan også være lurt å ha de fem kvaliteten fra modul 1 her også.

– Stian Andersen

Kilder

Networking basics

Bilde fra Unsplash

Slik kommer man i gang med OKR

I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg et system som brukes for målstyring og gjennomføring.

Når de ansatte har god nok motivasjon til handling og gjennomføring av oppgaver knyttet til ideer eller mål, er det lett at prosessen kan bli vanskelig og surrete. Ved å innføre et OKR system vil prosessen for å gjennomføre målene bli mer effektivt, men også arbeidsprosessen vil få bedre struktur for ansatte i bedriften når de skal gjennomføre oppgavene.

Photo by Startaê Team on Unsplash (bilde skal illustrere planlegging av OKR)

Så hva er OKR?

OKR er et system som blir benyttet av ulike bedrifter og aktører. OKR står for Objective, Key Results. Det blir først og fremst brukt som en type verktøy for målsetting, fokus av de viktigste oppgavene eller aktivitetene i bedriften og sikring av god fremdrift og vekst. Ofte er dette en type styringssett som skal knytte sammen ulike ledd i bedriften sammen som ansatte/medarbeidere eller team kombinert med bedriftens mål. Når dette knyttes opp skal det gi en strategi som gir målbare resultater.

Hva består Objektive og Key results av?

Objective: beskriver et stort mål om hva man ønsker å oppnå.

Key results: Hvordan skal man oppnå målet man har satt i objective? Ofte jobbes det i team/grupper med få personer for å holde styr og oversikt over arbeidsoppgaver.

Når man har besvart spørsmålene i objective og key results har man en start for hvordan man skal arbeide sammen i bedriften for å nå felles mål og gode resultater.

Ulike mål.

Hva gjør Objective og key results i praksis og jobbesammenheng?

Objective i praksis handler om å definere et mål, slik at man har noe å jobbe mot for å skape vekst, fremgang og kan også være tidsbestemt. Et eksempel på et objective kan være følgende: Være den beste pizza restauranten i Fredrikstad (innenfor pizza og resturant bransjen). Grunnen til at dette er en god objective er at det sier noe om hva salgs mål og ønske bedriften har. 

Key results i praksis er ulike undermål som man setter, for å jobbe mot objective. Disse målene skal også være målbare slik at man kan måle eventuelle fremganger og vekst i henhold til objectivet. Key results burde også være motiverende å jobbe med for ansatte, så lenge man har mulighet for å komme med innspill til forbedringer. Et eksempel på key results kan være å øke salget av pizzaer med 20% eller skaffe en høyere inntekt over 1 million.

Så hva er fordelene med OKR?

Fordelene med å bruke OKR er at det først og fremst gir en god oversikt over mål og undermål som alle i bedriften jobber mot. Samtidig så vet ansatte hva salgs mål de selv har og hva de andre på tvers av avdelinger jobber med. Dette fører til en mer strukturert måte å jobbe ettersom alle vet hva bedriftens felles mål er, og hva salgs oppgaver som er utdelt. 

Slik kan man komme i gang med OKR

Når man skal komme i gang med OKR i en bedrift er det lurt å dele opp små grupper i bedriften slik at man kan diskutere og snakke sammen om målene. Man må huske på at man burde velge OKRèr som ikke går i strid med bedriftens verdier. Vist disse målene som man setter blir godtatt, kan man fordele ut arbeidet til ansatte i bedriften. Disse målene og arbeidsfordelingene bør synligjøres for alle ansatte i bedriften, slik at alle har en oversikt over hva som blir gjort på tvers av avdelingene.

– Stian Andersen

Kilder

https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/ (hva er OKR, Inevo)

https://en.wikipedia.org/wiki/OKR ( om objective og key results, wikipedia) 

https://www.whatmatters.com/faqs/okr-meaning-definition-example/ (Definering av objective og key results, whatmatters) 

https://unsplash.com/photos/8RX3W79_UTE (bilde) 

H&M sin klimakommunikasjon

Hei

I mitt forrige innlegg skrev jeg om hvor bærekraftig Hennes & Mauritz er som bedrift og hva salgs bærekraftige valg som forbedrer FNs bærekraftsmål. Jeg skrev også om hva slags fordeler forbrukerene til H&M får, når de kjøper klær hos dem.

I dette innlegget vil jeg skrive om H&M og deres klimakommunikasjon. Jeg vil også forklare ulike barrierer som passer Hennes & Mauritz sine klimakommunikasjon best.

Fem barrierer ved klimakommunikasjon

Når det kommer til å formidle klimakommunikasjon finnes det fem typer barrierer, som en bedrift kan møte på. Disse barrierene er ulike problemer som bedriften må løse for å kommunisere riktig, slik at leseren forstår budskapet til bedriften.

photo by Possessed Photography on unsplash

Barriere 1: Distanse

Distanse handler om det vi vet om klima og klimautfordringer på et generelt nivå, altså hva som har skjedd før og hva som vil skje i fremtiden. Men innenfor barriere 1 så vil dette også berøre de som er mest utsatt for klimautfordring på et geografisk og sosialt nivå. Det vil si at vi vet det finnes store klimautfordringer der noen land sliter med enn andre, men at disse utfordringene ikke berøre oss på lik måte fordi vi ikke er nær det. Dette kan resultere at «vi» som ikke blir berørt av klimautfordringene skriver fra oss ansvaret fordi man får følelsen at det ikke oss det handler om og at det vi kunne gjort for å forbedre klimaet ikke spiller noen rolle.

Barriere 2: Dommedag

Dommedag handler om at media lager nyheter om at klimaproblemene kan føre til dommedag, vist man ikke forbedrer klimaet ved hjelp av tiltak. Litt som å bruke ordet dommedag som skremsel for å få folk til å reagere, og handle raskere for å ta i bruk ulike klimatiltak. En løsning på denne barrieren kan være å flytte fokuset fra dommedag, til strategier som kan virke positive eller støttende.

Barriere 3: Kognitiv Dissonans

kognitiv distanse handler om at det er en forskjell og holdning mellom det vi sier og det vi gjør. Det vil si at mange sier at man er opptatt av miljø og snakker om ulike tiltak man kan gjøre for å forbedre klimasituasjonen, men det er ikke nødvendigvis at man gjør det man sier. For eksempel vil en pris på et produkt, ha en større påvirkning til at en person faktisk kjøper et bærekraftig produkt. Vist produktet er bærekraftig men prisen er for høy vil mange gå for et billigere produkt, som ikke er bærekraftig selv om man er opptatt av klimaet. En løsning på denne barrieren kan være i gi informasjon på hvorfor man burde velge det bærekraftige produktet foran det produktet som ikke er bærekraftig. Når man får informasjon og fordeler om hvorfor man burde velge akkurat det produktet, er det lettere å ta bedre avgjørelser og man føler at prisen lever opp til de verdiene.

Barriere 4: Fornektelse

fornektelse handler om at man ikke tror at klimaendringene er menneskeskapt. Det sier noe at vi fornekter dette, og at vi ikke tar klimakrisen inn over oss. Dette kan løses via statistikk og viser fremdrift av positive endringer som har forbedret klimakrisen.

Barriere 5: vår identitet

identitet sier noe om hvem du er, hva du står for og ulike handlinger som du begår. Vist noen av klimaendringene går i mot dine handlinger og identitet, kan det gi en følelse av å bli kritisert eller sett ned på. Dette kan føre til at man ikke ønsker å ta til seg informasjon om klimaendringer.

Hvilke av barrierene passer til H&M sin klimakommunikasjon?

For Hennes & Mauritz sin klimakommunikasjon passer barriere 3. om kognitiv distans inn. Ved at Hennes & Mauritz setter en «relativ» grei pris på et av deres bærekraftige produkter. Men samtidig forklarer til forbrukeren om hva som har skjedd med produktet, og fordeler med bærekraftig produksjon. Det er viktig å få forbrukeren til å føle at prisen på produktet er verdt å betale for gjennom informasjon man får.

– Stian Andersen

Hvor bærekraftig er Hennes & Mauritz?

Hei

I mitt siste blogginnlegg skrev jeg om hva Hennes & Mauritz gjør for å skape en bærekraftig produksjon, noen av tiltakene som de har og deres arbeid mot FNs 17. bærekraftsmål. I dette innlegget ønsker jeg å skrive om i hvilken grad bærekraft, er integrert i Hennes & Mauritz og hvordan klesbransjen vil se ut i fremtiden (5-10 år) med tanke på bærekraft.

Bærekraft er en ny trend som har dukket opp og blitt populært de siste årene. Forbrukere har blitt mere opptatt av miljø og bærekraft, dermed mer oppmerksom på hva slags varer og tjenester som de kjøper. Dette fører til at bedrifter og virksomheter må tenke nyskapende og benytte mere miljøvennlige varer for å produsere sine produkter.

Hvor bærekraftig er Hennes & Mauritz?

Photo by Afif Kusuma on Unsplash

Hennes & Mauritz er en vel kjent klesbutikk, der man kan kjøpe klær som er trendy/ populært på markedet til en rimeligere pris. For å forbedre bærekraftig produksjon av klær har Hennes & Mauritz byttet ut noe av deres vanlige bomull, med økologisk og resirkulert bomull for å spare miljøet. Dette gjør at litt av deres bomull som blir produsert, ikke blir sprayet med skadelige sprøytemidler og kjemikalier på bomull som skader miljøet hm.com/no/ bomull. (Ønsker du å lese mere om Hennes & Mauritz og deres vei til bærekraftig produksjon gjennom FNs 17. bærekraftsmål? da kan du trykke på denne linken.)

For å illustrere noe av tiltakene som Hennes & Mauritz har gjort kan du se på bilde nedenfor eller trykke på linken under bilde for mer informasjon.

Dette er et eget utklipp fra deres nettside. https://www2.hm.com/no_no/hm-sustainability/lets-change.html

Hennes og Mauritz har ønsket å være åpne om deres bærekraftig tiltak på vegne av deres forbrukere, for å vise at de bryr seg om miljøet. Dette er et godt eksempel som viser hvor godt bærekraftig produksjon har blitt integrert i H&M. De skriver «Vi mener det er viktig å være åpne hvis vi skal bli mer miljøvennlige. Du står sterkere som kunde hvis vi deler informasjon om driften vår og hvordan vi lager klærne våre- h&m.com/nosustainability lets-change/transparent. De ønsker da og opplyse om at «Når du klikker på et H&M-produkt, kan du finne ut hvilke materialer produktet er laget av, hvilke land det er produsert i og hvilke leverandører og fabrikker vi har samarbeidet med for å lage det- h&m.com/nosustainability lets-change/transparent.

Som avslutning har bærekraft blitt sterkt integrert i H&M og deres produksjon av klær. De har et stort fokus på hvordan deres klær kan bli produsert mere miljøvennlig, hvordan deres materialer (bomull) blir behandlet. De gir også verdifull informasjon om hvor og hvordan produktet er produsert, samt at H&M kommer med oppfordringer til deres forbrukere om hvordan de kan resirkulere og gjenbruke kjøpte produkter fra deres butikk.

Dette er et eget utklipp tatt i fra H&M sin nettside H&M-
sustainability/lets-change.html/archive/holiday

Hvor bærekraftig vil klesbransjen være om 5 – 10 år frem i tid?

Photo by Noah Buscher on Unsplash

Etter som bærekraft har blitt et stort tema i dagens samfunn, er flere forbrukere opptatt av å leve mere bærekraftig. Forbrukere som er opptatt av bærekraft har da et ønsket behov om å forbedre og leve mere miljøvennlig. Det er derfor naturlig for de fleste bedrifter å tilby flere bærekraftige produkter og tjenester for å kunne overleve på markedet. Det er ikke bare forbrukere eller enkelt personer og deres etterspørsel som gjør at bedrifter velger å være mere bærekraftig, men at de ønsker å bidra med å jobbe mot FNs sine bærekraftsmål som en felles oppgave. Uten om dette er bedrifter som omtales bærekraftige eller «grønne» mer attraktive for arbeidssøkere og ikke minst investorer.

Vist vi bruker eksempler som Hennes & Mauritz har de allerede i 2021 har de planer om at 70% av deres klær skal komme fra mere miljøvennlige kilder. Vi kan også se at flere i kles industrien også slenger seg på for å produsere klær mere bærekraftig blant annet Nike og deres «Move to Zero» kampanje nike.no/baerekraft. Ut i fra at flere bedrifter og merker ønsker å levere bærekraftige klær og produkter, samt at forbrukere ønsker å kjøpe dette vil dette forandre klesbransjen om 5 – 10 år. Det er en relativ stor sannsynlighet at de aller fleste store og kjente merkevarene har en form for mer bærekraftig produksjon av klær i nærmeste fremtid. Tatt i betrakting av det man kan se så langt av trender, etterspørsel og fokus på klimavennlige tiltak.

– Stian Andersen

Kilder

H&M og FNs bærekraftsmål

Hei

I denne uken har jeg startet med et nytt fag som heter sosial kommunikasjon i et bærekraftperspektiv. På bakgrunn av faget og hva vi har lært denne uken ønsker jeg å skrive om H&M og deres tiltak, som er med på å forbedre en bærekraftig produksjon, og utvikling gjennom FNs 17. bærekrafts mål.

Litt om Hennes & Mauritz

Photo by Afif Kusuma on Unsplash

Hennes & Mauritz er en verdenskjent butikkjede, med hoved fokus på klær og mote til en pris som kan være relativ akseptabelt til majoriteten av befolkningen. H&M har eksistert i 74. år, fra da Erling Persson grunnla Henne & Mauritz i 1947, Sverige. De har også utvidete deres produktportefølje fra å stort sett tilby klær, til interiør. (Jeg har lagt med en link vist du ønsker å lese mer om H&M wikipedia/Hennes&Mauritz).

FNs bærekraftmål

FNs bærekraft mål er et felles mål og arbeidsplan som mange land samarbeider sammen for å fjerne fattigdom, ulikheter og stoppe klimaendringer i verden innen 2030. FNs bærekraftmål består av 17 ulike mål og har 169 del mål. Disse målene skal være en retning som er felles for land, næringsliv og sivilsamfunnet. (Referer til dagens forelesning og av foreleser Cesilie Staude)

Eget skjermbilde av FNs bærekraftsmål hentet fra https://www.fn.no

bærekraftige tiltak av Hennes & Mauritz

H&M er som sagt en verdenskjent butikkjede med fokus på klær. De har også fokus på miljø og bærekraft, innenfor moteindustrien. Man kan se på denne linken «H&M/ bærekraft» noen av temaene som de tar opp, om produksjon av klær, forbruk og energibruk. Vi kan ta for et par eksempler som de har skrevet som er tiltak, for å forbedre miljøet gjennom bærekraft. I følge H&M er «Moteindustrien en av de mest forurensende industriene i verden, og en av de største vannforbrukerne». De skriver videre at de også ønsker å forandre måten, moten er produsert på, med tanke på naturresurser som ikke varer evig. Et annet eksempel er at H&M har laget produkter som skal være laget av resirkulert materiale, hentet fra (H&M/ bærekraftig jeans). De skriver også om hvordan forbrukere, kan forandre deres forbruk av klær, gjennom å resirkulere brukte klær som man ellers ville kastet (H&M/close the loop).

FNs bærekraftsmål som er mest relevant for Hennes & Mauritz

Dette er noen eksempler, av hva Hennes & Mauritz gjør for å forbedre klimaet og jobben mot FNs 17. bærekraftsmål. Knytter vi disse eksemplene opp mot FNs bærekraftsmål, kan vi se at de berør FNs bærekrafts mål nr 9. om industri, innovasjon og infrastruktur, bærekrafts mål nr 12. om ansvarlig forbruk og produksjon og nr 13. om å stoppe klimaendringene. Grunnen til at Hennes & Mauritz knyttes opp til disse bærekraftsmålene er fordi, H&M ønsker en å benytte mindre vannbruk gjennom produksjonen, blant annet jeans. For å ha mindre vannbruk, må deres produksjon av jeans/denim benytte andre metoder gjennom innovasjon i produksjonen. Videre har de skrevet om tiltak der de ønsker å forandre bruk og kast av klær, og heller gjenvinne, resirkuler eller doner bort produkter man ikke ønsker å bruke. Dette fører oss videre til forbedringer av tekstil produksjonen som gjør det mere klimavennlig å produsere klær men også at forbrukere kaster mindre klær som ikke er ødelagt. Det vil kunne føre til å stoppe klimaendringene i FNs bærekrafts mål nr 13.

– Stian Andersen

Kilder

Refleksjonsnotat

I dette faget digital markedsføring har vi lært om digital økonomi. Digital økonomi tar for seg mange spennende temaer om hvordan plattformer fungerer og hvordan dette henger sammen med digitaliseringer og utvikling av teknologi.

Hva har jeg lært?

Jeg har lært om hvordan det er å opprette en egen blogg, og hvordan hele denne prosessen foregår fra å velge domener, til publiseringer av egen skrevede innlegg på min egen bloggside. I tillegg synes jeg den delen hvor vi koblet opp Google Analytics til bloggen var veldig spennendene, fordi at jeg kunne se hvor mange personer som har vært inne på bloggen min og lest. Utenom dette synes jeg temaet om kunstig intelligens og roboter var veldig lærerikt og interresant. Jeg hadde hørt og lest om ulike former for kunstig intelligens, men aldri forstått helt hvordan det fungerte og hva det kunne gjøre for utviklingen av produkter og tjenester, føre jeg lærte om dette i digital økonomi. Jeg fikk et mye større innblikk om de ulike nivåene innenfor kunstig intelligens, hvordan roboter kunne lære av sine feil og hva man kan bruke de ulike typene av kunstig intelligens for å utvikle og forbedre tjenester. For å navnet et eksempel Amazon go.

Hva slags betydning har det jeg har lært?

Det å ha lært om hvordan man setter opp egen blogg og om hvordan kunstig intelligens fungerer, har gjort at jeg føler meg tryggere på å publisere innlegg som jeg selv har skrevet, og at jeg føler meg sikrere på at jeg kan klare å publisere ulike innlegg for fremtidige arbeidsgivere. Derimot har læring om kunstig intelligens gitt meg en forståelse for at man kan forbedre arbeid ved hjelp av teknologi, og som gjør at jeg tenker litt mer nyskapende og at man lettere kan kunne komme med ideer om hvordan ulike tjenester kan bli løst.

Hvordan har jeg endret meg selv etter disse ukene med faget?

Jeg har endret meg selv i den forstand at jeg føler meg tryggere på å publisere innlegg, ettersom jeg oppdatere bloggen min, jeg gjør meg litt mer synlig for andre fordi jeg har også publisert disse innleggene på LinkedIn slik at både medelever og andre personer har mulighet for å lese. Jeg føler at det å skrive blogg har gitt meg mye lærerik infromasjon i from av skrivetrening og kildekritikk, noe som jeg fant veldig nyttig fordi jeg kan bruke den informasjon daglig, til eksamen og ikke minst videre i arbeidslivet. Jeg vil også fortsette å lese ulike artikler om kunstig intelligens, se hvordan teknologien kan videre utvikle ulike tjenester og hvordan dette påvirker samfunnet.

– Stian Andersen

Ekkokammer og filterbobler

Hei

I det siste innlegget har jeg skrevet om Finn.no som en plattform. I dette innlegget ønsker jeg å skrive om hva ekkokammer og filterbobler er, hvordan de oppstår og hva konsekvensene av disse er med tanke på samfunnsutviklingen.

Når vi søker opp noe på Google ved hjelp av søkeord, så vil google filtrere ut disse søkeordene fra de ulike innleggene. Dette gjør Google for å få lavere transaksjonskostnader, men i tillegg gjøre det mer effektivt for den personen som søker på noe, slik at man får best mulig resultat. Denne filtreringen skjer via noe som kalles for «filterbobler og ekkokammer» som er personifiserte algoritmer til passet hver enkelt person ved hjelp av ulik data som ligger på nett.

hva er et ekkokammer?

Photo by Laura Smetsers on Unsplash

Et ekkokammer er informasjon som kommer ut til en type gruppe mennesker hvor, informasjonen vises om igjen. gjør at mennesker som er mest «like» kan få opp den samme informasjonen. Dette gjør at man ikke får sett andre sider og innlegg, noe som resulterer til at man kan få ulike linker og nettsider men at innholdet i innlegget er relativt likt. Litt som når man roper ut noe når man er på et fjell. Da vil man få et ekko av den samme setningen hver gang bare i ulik frekvens ( det er dette jeg ønsker å illustrere med bilde ovenfor).

Hva er det negative med ekkokammer?

Det negative med ekkokammer er at den informasjonen som blir gitt ut kan være feil eller at det er falske rykter, noe som kan resultere i at en gruppe mennesker kan få dårlige holdninger til det temaet som er gitt ut. Et eksempel på dette kan være personer som er Donald Trump supportere, som bare vil få opp positive nyheter som har med Donald Trump å gjøre, uten å se noen negative nyheter.

hva er filterbobler?

Photo by Braedon McLeod on Unsplash

Filterbobler er personifiserte algoritmer som en plattform og nettsider samler opp om deres forbrukere. Det vil si at den informasjonen man får når man søker opp noe på Google, er avgrenset og personifisert informasjon. Nettsider og søkemotorer bruker de dataene og informasjonen som de har samlet opp om deg og bruker den til å filtrere ut informasjon, slik at du sitter igjen med informasjon som er best tilpasset deg.

Hva er det negative med filterbobler?

Ved å bruke ulike sosiale medier og nettsider daglig vil inneholder bli tilpasset ved hjelp av algoritmer. Når disse sosiale mediene og nettsidene tilpasser innholdet til hver enkelt person vil man få relativt like nyhetsartikler og innlegg opp. Dette er negativt fordi man får ikke sett andre sider av samme sak, som kan føre til negative holdinger knyttet til et spesielt tema.

Filterbobler og ekkokammer i digital markedsføring

Ved å knytte filterbobler og ekkokammer i digital markedsføring kan bedrifter tilpasse sine annonser og informasjon direkte til ulike målgrupper, slik at de daglig kan få opp annonser tilpasset hver enkelt. Dette kan være en mulighet til å fremme salg hos bedriftene. Det vil også gi lavere transaksjonskostnader ettersom algoritmene allerede har tilpasset informasjonen til den enkelte, slik at man bruker mindre tid på å finne riktig informasjon eller nettside. På den andre siden kan denne personifiserte informasjonen av algoritmene gjøre at denne informasjonen og nettsidene blir for like, slik at man får den samme informasjonen om igjen. Dette kan resultere med at man ikke får andre synspunkter av saken og kan få dårlige holdninger knyttet til et tema. Et eksempel på dette kan være nyheter på sosiale medier, der man bare for positiv eller negativ informasjon til en tema.

– Stian Andersen

kilder

Finn.no som plattform

Hei

I dette blogginnlegget ønsker jeg å skrive om plattformtjenester. Først ønsker jeg å forklare hva en plattformtjeneste er. En plattformtjeneste er en teknisk løsning hvor man har mulighet til å skape ulike nettsamfunn, markeder, hente informasjon og samle inn ulik data.

Jeg har valgt en plattformtjeneste jeg synes er veldig interessant og spennende, nemlig finn.no.

https://www.finn.no

Hva er finn.no?

Finn.no er en digital plattform (markedsplass), der privat personer har mulighet til å selge brukte gjenstander til andre. Nesten som et loppemarked, bare på nett. Det ikke bare privatpersoner men også bedrifter som har mulighet til å legge ut deres produkter, tjenester og jobber.

Hvordan fungerer Finn.no som en plattform?

Plattformen fungerer ved at man først registrerer seg som en bruker. Deretter tar man bilder av den gjenstanden man ønsker å selge, for eksempel en bil eller klokke. Deretter legger man til en beskrivelse av gjenstanden og en pris. Når dette er gjort, har man lagt ut en annonse på denne plattformen. Videre kan hvem som helst se på din annonse, og sende deg melding om de ønsker å kjøpe produktet. Det er ikke bare produkter og gjenstander man kan legge ut, men også tjenester.

Hvem er aktørene på Finn.no?

Aktørene på finn.no starter med selgere som ønsker å selge et produkt og en kjøper som er ute etter å kjøpe inn et produkt. Ettersom Finn.no er en gratis plattform tjener de penger via rubrikkvirksomhet, siden de eies av Schibsted. De tjener penger på plattformen, for å ha andre bedrifters sin reklame på nettsiden.

Eget utklipp fra finn.no/prisoversikt

En person eller bedrift som legger ut annonser på finn.no kan også betale en pris, ut i fra hva de ønsker å legge ut. Et eksempel kan være en bedrift som har lagt ut et jobb, der 0 – 5 annonser koster 9 990kr. (hentet fra finn.no/prisoversikt)

Hva gjør finn.no for senke transaksjonskostnader?

Eget utklipp fra finn.no sin start side

Søkekost: søkekostnader handler om å finne frem til produkter man ønsker. Finn.no har ulike kategorier, som gjør det lett å finne frem til det man ønsker. Et eksempel er at det har egen «bil og næring» kategori, og innenfor denne kategorien finnes det ulike underkategorier som gjør at man kan spesifisere søket sitt.

informasjonskost: informasjonskost handler om å finne informasjon om produktet eller tjenesten man ønsker, og hvor denne informasjonen er tilgjengelig. På Finn.no er denne informasjonen tilgjengelig under bilde på annonsen man har trykket på. Der har selgeren gitt en beskrivelse av produktet eller tjenesten.

Forhandlingskost: forhandlingskost handler om hvordan man skal komme til enighet under en handel. Dette kan oppstå når det er forhandlinger om levering, tid og pris. På Finn.no har man mulighet til å sende private meldinger, til den personen som har lagt ut annonsen. Der har man mulighet til å forhandle mellom hverandre.

vurderingskost: vurderingskost handler om hva slags vurderinger man ønsker å ta i form av å ta valg om produktet eller tjenesten man velger. På Finn.no har man mulighet til å finne samme produktet til ulik pris og kvalitet ettersom det er brukt. Man må selv forhandle seg til en løsning gjennom å ta vurderinger, enten om det er produkt, pris eller betaling. Man kan også vurdere om det brukte produktet eller tjenesten på Finn.no, er bedre enn et helt nytt produkt eller tjeneste fra butikken.

Evalueringskost: Evalueringskost handler om å evaluere produktet eller tjenesten man har kjøpt. Leverer produktet eller tjenesten det den lover? leverer produktet eller tjenesten den kvaliteten du hadde forventet?. Dette er evalueringer man gjør etter man har fått eller opplevd produktet eller tjenesten på Finn.no. De har ikke et betalingssystem, så det kan være lurt å se på evalueringer og kommentarer hos selgeren.

Tvangskost: tvangskost handler om hvordan man kan få igjen pengene etter et kjøp. Ettersom Finn.no ikke har et betalingssystem utenom det kjøper og selger blir enige om, har ikke Finn.no noe ekstra forsikring om varen ikke samsvarer med det som var oppgitt i annonsen. Man må eventuelt foreta en vurdering om man ønsker å se på kjøpet som svindel og anmelde kjøper, vist ikke man kommer til enighet.

Finn.no er et populært digitalt marked som mange av Norges befolkning kjenner til. På plattformen har både unge og eldre personer muligheten til å legge ut alt fra små jobber til biler. Finn.no er også en arena for jobbsøkere og bedrifter som trenger ansatte.

– Stian Andersen

kilder

Har vi noe å frykte om 10 år?

Hei

I dette blogginnlegget ønsker jeg å snakke om et stort samfunnsproblem, klimautslipp. Klima og klimautslipp er et stort og viktig tema i 2021. Man leser stadig i nyhetene som handler om hvordan CO2, klimagasser og høyt forbruk av plast ødelegger og forurenser verden. Men hva er det som forrurenser? er klimakrisen noe å bekymre seg over? har vi noe å frykte 10 år frem i tid?

Hva er klimagass?

https://www.sølvberget.no/Laering/Nord-Soer-Biblioteket/Spoersmaal-og-svar/Hvor-mye-klimagass-slippes-ut-i-verden-hvert-aar

Vi kan starte med å forklare hva klimautslipp egentlig er. I følge snl.no beskriver de klimagass slik «Klimagassutslipp er utslipp til luft av klimagasser, det vil si gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen og dermed klodens klima».

Biler og CO2 utslipp

https://skoleaviser.no/vaar-fremtid/article/er-elbil-bra-for-miljoeet

Vi kan starte med å snakke om motoriserte kjøretøy som biler. Veldig mange i Norge kjører eller eier en bensin eller diesel dreven bil. I følge snl.no var det i utgangen av 2018 hele 38,8% som eide en bensin dreven bil, og 46,6% var diesel dreven i Norge. Kjøre bil er noe mange i Norge er avhengig av for å kunne komme seg på jobb, skole eller for å gjøre andre daglige gjøremål. Dette noe som fører til mye forurensning på grunn av CO2 utslipp fra bilene. Når man tenker at en så stor andel kjører fossil drevene biler i Norge, kan man bare tenke seg hvor mange i utlandet som også kjører fossil drevene biler. Til sammen utgjør dette enormt mye med CO2 utslipp. I Norge har regjeringen satt ned avgiftene på el og hybridbiler slik at de som ønsker, har muligheten til å kjøre og leve mere miljøvennlig, etter som det har blitt billigere og eie el eller hybrid biler. I følge snl.no var det 6,8% som hadde en hybridbil og 7,05% var elbil i utgaven av 2018. I gjennom disse tallene kan man tydelig se at den største andelen av personbiler gikk på fossilt brensel. Ved å bruke alternativ transport som buss, samkjøre, sykle eller gå vist man skal noe innenfor en rekkevidde der det er mulig å la bilen stå, kan man selv gjøre en forskjell i det lange løp. Man for også en større helsegevinst av å sykle eller gå til nærmeste butikken, isteden for å kjøre bilen.

Bedrifter og forurensing i Norge

https://energiteknikk.net/2019/05/statkraft-inngar-10-arig-industrikraftavtale-med-borregaard/

Det er ikke bare biler som forurenser. En stor andel utslipp skyldes også ulike bedrifter, hva de produserer og hvordan de eventuelt løser oppgaven med å kvitte seg med ulikt matrtiel. I 2021 er det mange personer som har fokus på mer klimavennlig og bærekraftig produksjon og produkter, noe som gjør at ulike bedrifter tvinges til å tenke mere bærekraftig. Dette hjelper både bedriften til å forurense mindre men også at forbrukere kan ta klokere valg, når man er ute og handler. I følge miljodirektoratet.no kommer 23% av CO2 utslipp i Norge fra industribedrifter. Selv om 23% av CO2 utslippene i Norge kommer av industribedrifter som kan anses som en relativ høy prosent, har Norge også hatt en nedgang med 42% av ulike klimagasser fra 1990 – 2019 i følge miljodirektoratet.no. Vi kan se at det har skjedd en tydelig endring i hvordan bedrifter håndterer klimasituasjonen. Et eksempel på en industribedrift som har fokus på bærekraftig produksjon er Borregaard i Sarpsborg (bilde ovenfor er av Borregaard). Jeg har tatt med sitat fra deres nettsider som forteller litt om hvordan de hjelper til for å redusere klimautslipp. «borregaard utvikler og leverer bærekraftige løsninger basert på fornybare råmaterialer og unik kompetanse. Bærekraft er derfor selve kjernen i vår forretningsmodell og dermed en naturlig del av Borregaards overordnede mål.»

Hvordan har vi det om 10 år?

Etter som verdens populasjon vokser og vokser vil det også bli stadig problemer med å holde naturen ryddig og minske klimagassutslipp. Heldigvis har klima blitt et stort globalt tema som mange setter seg inn i. Ved å ta ulike bærekraftig valg i hverdagen, som å gå eller sykle (vist det er mulighet) kan det være med å minske utslipp. Jeg frykter ikke hvordan utviklingen av hvordan verden blir om 10 år etter som, vi vet langt mere i 2021 om helse og sykdommer, vi har bedre teknologi som kan hjelpe personer som trenger det og at mange tar bedre bærekraftig valg som gjør at vi i Norge for bedre levekår. Jeg tenker å løse problemet som jeg hat tatt opp i dette innlegget, ved å ta smartere valg og tenke over hva jeg kjøper som en forbruker.

– Stian Andersen

Lenker